- Det har vært store endringer som følge av skillet mellom kirke og stat. På økonomifeltet har det vært nødvendig å bygge opp helt nye systemer og nye profesjonelle relasjoner. Det er derfor ekstra gledelig å få en ren revisjonsberetning og et økonomisk overskudd det første året, sier Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Bispedømmerådene, Kirkerådet, regnskapsfører og revisor har jobbet systematisk for å sikre god økonomistyring. Det statlige tilskuddet på omtrent to milliarder kroner er fordelt mellom elleve bispedømmeråd, Kirkerådet, Bispemøtet, Svalbard kirke og Kirkelig utdanningssenter i nord. Totalt viser regnskapet et overskudd på 72,9 millioner kroner. I dette ligger både finansposter og tilskuddsmidler som skal videreformidles til andre mottakere. Det reelle driftsoverskuddet er derfor i underkant av 50 millioner kroner.
- Det har vært nødvendig å sikre en stram og god økonomistyring i alle bispedømmeråd og i Kirkerådet, for å få en vellykket overgang til det å være selvstendig rettssubjekt. Og det har vi klart gjennom dyktige råd og medarbeidere i hele landet, sier Gunleiksrud Raaum. Men hun legger til:
- Denne stramheten har også hatt sin pris i form av avlyste gudstjenester og redusert aktivitet i menighetene. Det har nesten vært uforsvarlig i enkelte tilfeller. Derfor er det nødvendig at overskuddet deles ut til dem som har hatt et mindreforbruk i 2017. Så må vi heller leve med at det tar lengre tid å bygge nødvendig egenkapital. Det er jo ikke et mål i seg selv at vi skal ha et overskudd. Det er et mål at vi skal bidra til vår visjon «Mer himmel på jorda», og det gjør vi ved å være tilstede der liv leves, sier lederen i Kirkerådet.